Hillary Clinton taler under primærvalget i 2008. Photo: Angela Radulescu

Det er ventet at flere medlemmer av den innerste valgkampstaben fra 2008 kampanjen ikke vil være delaktig i et potensielt kandidatur i 2016.

Ifølge Washington Post vil ikke kommunikasjonssjef Howard Wolfson, politisk ansvarlig Neera Tanden, sjefsstrateg Mark Penn og valgkampsjef Patti Solis Doyle ikke være en del av valgkampstaben i et eventuelt nytt kandidatur i 2016. Bakgrunnen er at 2008 kampanjen ikke ble en suksess og valgkamporganisasjonen var preget av intern uro og spenninger.

Les flere politiske nyheter om den demokratiske nominasjonen

Politiske Nyheter stiller bidragsytere med kompetanse om politikk aktuelle spørsmål. I anledning stortingsvalget til høsten: Hva er den viktigste utfordringen Norge som nasjon står ovenfor?

• Les tidligere politiske paneler

Even J. Kvelland: Spaltist for PolitiskeNyheter.no med fokus på Afrika

Norge fremstår ofte som et ideelt land med en høy nasjonal velstand delt jevnt utover i et egalitært samfunn. Norge har et av verdens mest omfattende sosiale nettverk, et verktøy for å unngå at enkeltpersoner skulle falle for langt ned i den sosialøkonomiske avgrunnen. Det er fint å kunne motta ros internasjonalt for en slikt system, men ser man på nyansene i bildet vil man se sprekkene. Og de vokser.

Jeg mener at en av de største politiske utfordringene Norge står ovenfor er at nordmenn i for stor grad ”hviler på laurbærene”. Problemet er todelt. For det første er det alarmerende at så mange nordmenn – og spesielt unge – mottar offentlig støtte istedenfor å bidra i samfunnet. Det at ”nave” har blitt et begrep, reflekterer hvor utbredt dette er. Det andre er at vi har tillatt oss å kultivere en latskapsmentalitet, en mentalitet som gjennomsyrer store deler av samfunnet. Naving er en konsekvens av dette, men problemet er mer omfattende og omfavner blant annet elevers motivasjon i skolen og arbeidsmoral i næringslivet. Nordmenn trenger ikke jobbe like hardt som en amerikaner fordi vi har vårt sosialdemokratiske sikkerhetsnett. Dette betyr i praksis at mange velger å ikke jobbe så hardt –eller ikke jobbe i det hele tatt – fordi de vet de vil bli tatt hånd om. Dette er alarmerende for Norges fremtid og er muligens en begynnelse på et svært omfattende og destruktivt problem. Hva skjer når ”nave-generasjonen” skal styre landet?

Ellen Willman Staff: Spaltist for PolitiskeNyheter.no med fokus på internasjonal politikk

Norge er langt mindre preget av de dårlige økonomiske tidene som store deler av Europa og USA opplever. Vi har fortsatt lav arbeidsledighet, god økonomi og en velferdsstat som sørger for de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Den økonomiske situasjonen i Europa vil imidlertid bli en økende utfordring også for Norge. Vi må forvente en høyere andel unge, høyt utdannede europeere som vil konkurrere med nordmenn om arbeidsplasser her til lands. Med dette vil få Norge utfordringer med å sikre jobber, boliger og velferdsordninger til alle. Vi har en omfattende og kostbar velferdsstat, som skal finansieres også i framtiden, og hvordan den kommende regjeringen vil styre denne politikken vil ha stor betydning for årene som kommer.

Benedicte Solaas: Spaltist for PolitiskeNyheter.no med fokus på norsk og internasjonal politikk

Finanskrisen koker ikke lengre i Europa. Grexiten er unngått og den Europeiske sentralbanken har utstedt garantier som tilsynelatende ser ut til å redde de mest kriserammede økonomiene. En viktig oppgave i Norge blir likevel å ikke «ligge på baksiden» bare fordi finanskrisen ser ut til å tilta. 80 prosent av norsk handel blir gjort enten med EU eller gjennom EU. Det betyr at utviklingen i Europa må følges tett og Norge må justere sin penge- og finanspolitikk som følge av utviklingen i Europa for å opprettholde både tilbud og etterspørselsnivået hjemme. Dette vil være sentralt for å føre en stabil økonomisk politikk i Norge samt skape forventninger om at utviklingen i økonomien går i riktig retning.

Imidlertid blir en særlig viktig oppgave for de politiske partiene fram mot valget å fokusere på egen politikk framfor andre partiers politikk. Budskapet må være tydelig slik at velgerne forstår hvorfor de skal stemme på nettopp dette partiet. Kun på den måten vinnes valget.

Heidi Mogstad: Spaltist med fokus på internasjonale relasjoner og politikk

Norge som nasjon står over flere utfordinger. Jeg vil peke på to. Den første er økonomisk. Under Stoltenbergs første periode startet han den viktige jobben med å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Denne prosessen har delvis stoppet opp. Dette imotsetning til Danmark og Sverige som har lykkes klart bedre enn oss, se artikkel i The economist om Nordiske land som den neste «supermodellen».

Det blir viktig for den neste regjeringen å fortsette moderniseringen av offentlig sektor, og helst unngå at privatisering blir et spørsmål om ideologi. Velferdsstaten skal selvsagt bevares, men vi må finne bedre og mer effektive måter å ta nytte av privat sektor samtidig som vi bevarer velferdstjenester og sosial mobilitet.

Den andre utfordringen jeg vil peke på er integreringspolitikk. Norge, som mange andre land i Europa, sliter med å finne en god modell for et stadig mer multikulturelt samfunn. Integrering trenger ikke å bety assimilering (at «nykommerne» må bli mest mulig som «oss»), men kan ta form på gruppenivå ved at vi skaper plass for nye (men stadig mer hybride) kulturer, identiteter og levesett. Samtidig må vi skape arenaer for folk fra ulike kulturer til å møtes, slik at fiendebilder og fremmedfrykt kan brytes ned, og vi kan hindre at hovedstaden vår ender opp som en segregert by.

Vilde Vinge: Saltist for PolitiskeNyheter.no med fokus på valg og valgkamp

Finansminister Sigbjørn Johnsen advarer mot å bruke mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier, og argumenterer for at vi trenger dem til fremtidige nedgangstider. Mens store deler av Europa er i resesjon, går den norske økonomien godt.

Samtidig står vi overfor store velferdsutfordringer. Etterkrigsgenerasjonen nærmer seg pensjonsalder og vi lever generelt lengre enn før. Innen 2040 vil andelen over 65 år stige med 65%, antallet 80-åringer vil fordobles og antallet 90-åringer mer enn tidobles. Eldrebølgen har så vidt begynt. Dette gir et behov for å være yrkesaktiv lengre. Frps ønske om å lovfeste høyere minstepensjon og å bruke mer oljepenger på de eldre er en kortsiktig løsning på et strukturelt problem.

Som Perspektivmeldingen 2013 vektla krever en stigende levealder en parallell økning i antall arbeidsår. For å hindre frafall begrunnet i alderdom, bør arbeidsmiljøene tilrettelegges for å integrere de eldre arbeidstakerne. Politikerne bør fremheve arbeidsdyktighet på individuell basis, uavhengig av alder. Pårørende som har kapasitet bør stå til rådighet for sine eldre slektninger. For å opprettholde offentlige budsjetters bærekraftighet og samtidig sikre en verdig alderdom er dette en nødvendig løsning, og seniorpolitikken bør fronte dette.

Samtidig som andelen eldre i fremtiden vil fortsette å vokse, vil etterspørselen fra olje- og gassvirksomheten etter hvert avta. Et godt samfunn kjennetegnes av høy levealder, men også av at arbeidskraften fremfor oljepengene finansierer pensjonistene.

Dagens velferdsordninger er tilpasset en demografi som ikke lenger er gjeldende, og må justeres i takt med befolkningsendringene. Opprettholdelse av status quo i velferdsordninger og arbeidsdeltakelse krever en politikk som gir økte inntekter eller kutter i utgifter.

Stian Eris: Bidragsyter og spaltist for PolitiskeNyheter.no

Den viktigste utfordringen Norge som stat står ovenfor er den økonomiske og idèmessige ensrettingen av landets industri og forskning mot petroleumsnæringen. De siste tiårene har vært et sammenhengende eventyr for den norske oljeindustrien, med en meget høy gjennomsnittlig oljepris og en rekke nye storfunn som bidrar til økt aktivitet i tiårene som kommer. Dette har bidratt til høy reallønnsvekst, økte skatteinntekter og økt sysselsetting.

Ingenting varer derimot evig. Sannsynligvis vil vi i fremtiden, slik som tidligere, oppleve perioder med fall i prisen på olje og gass. Prisfall som vil gjøre Nordsjø-olje, med sine høye utvinningskostnader lite attraktive på verdensmarkedet. En slik hendelse vil spenne bena under den norske økonomien som helhet, og bidra til betydelig fall i BNP, huspriser, sysselsetting og lønn. Hvis vi som land ikke klarer å utvikle nye industrier, uavhengig av petroleumsnæringen, vil vi en gang i fremtiden oppleve tidenes blåmandag.

Steinar Ottesen: Redaktør og politisk journalist for PolitiskeNyheter.no

Den fremste oppgaven til den norske regjeringen blir å hindre nye terrorangrep slik vi opplevde 22. juli 2011. Mye har blitt gjort, men enda mer gjenstår. Norge har behov for flere ressurser til politiet, militære og PST, samt at det må bli fokus på bedre samarbeid og tettere bånd. Nasjonal sikkerhet bør være grunnpilaren for en hver regjering uansett om den er rød eller blå.

En ansvarlig og lansiktig forvaltning av oljefondet er viktig for fremtidige generasjoner. Fokuset bør være på å bygge Norge videre, men også ikke bruke mer penger enn det som er forsvarlig. Hvor ligger tversnittet er det store politiske spørsmålet som bør være en del av debatten under stortingsvalget. Norge bruker store ressurser på skole og helse, men resultatene er ikke i verdenstoppen. Har vi behov for store reformer innen disse sektorene?

Abonner på Politisk Nyhetsbrev

Få Uka i Politikken, Politiske Talepunkter og bloggen Presidentvalg rett i din innboks ved å klikke her

Visepresident Biden og president Obama 9. november 2012. Photo: Pete Souza

Selv om Obama-administrasjonen er i store politiske problemer har ikke oppslutningen om president Obama sunket nevneverdig. 

Den siste meningsmålingen viser at 53 prosent er fornøyd med president Obama sin innsats. 45 prosent er misfornøyd med jobbprestasjonen til verdens mektigste person. Hvis man ser på gjennomsnittet av meningsmålingene har Barack Obama støtte fra 49,2 prosent og 46,3 er misfornøyd. Skandalene ruller fortsatt videre for Obama-administrasjonen, men foreløpig har det påvirket oppslutningen. Hvor lenge vil dette være tilfellet?

Blir det en bred borgerlig regjering? Foto: Frp.no

Alle de borgerlige partiene unntatt KrF går tilbake, men det er fortsatt et flertall hvis det blir en bred borgerlig koalisjon. 

Ifølge en ny stortingsmåling gjennomført av Respons Analyse for Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adressa går alle de borgerlige partiene unntatt KrF tilbake. Frp går mest tilbake med 1,2 prosentpoeng og har en oppslutning på 11,9 prosent. Høyre går tilbake med 0,9 prosentpoeng, men har fortsatt en høy oppslutning med 34,7 prosent.

Mandatsfordelingen

Arbeiderpartiet går mest frem av alle partiene med 2,2 prosentpoeng og nærmer seg en oppslutning på 30 prosent. Alle regjeringspartiene går frem i denne målingen, men det gir alikevel kun 70 stortingsmandater. Et helblått alternativ ville fått 80 stortingsmandater og en koalisjon bestående av Høyre, KrF og Venstre det samme. En samlet opposisjon ville fått 99 stortingsmandater og rent flertall.

• Les flere politiske nyheter om norsk politikk

Alle partier

- Rødt 1,4 prosent (-0,4)

- SV 4,7 prosent (+0,1)

- Ap 29,3 prosent (+2,2)

- Sp 4,3 prosent (+0,1)

- KrF 5,9 prosent (+0,4)

- Venstre 5,4 prosent (-0,2)

- Høyre 34,7 prosent (-0,9)

- Frp 11,9 prosent (-1,2)

- Andre 2,4 prosent (+0,3, De Grønne 1,1 prosent)

Marco Rubio gjør spinn før den første presidentdebatten i Denver (2012). Foto: Steinar Ottesen/PolitiskeNyheter.no

Det ligger an til en thriller om hvem som vinner den republikanske nominasjonen. På demokratisk side er storfavoritten Hillary Clinton fortsatt storfavoritt.

Republikanerne

• Marco Rubio 16 prosent
• Jeb Bush 15 prosent
• Chris Christie 15 prosent
• Rand Paul 14 prosent
• Paul Ryan 9 prosent
• Ted Cruz 7 prosent
• Rick Santorum 5 prosent
• Bobby Jindal 3 prosent
• Susana Martinez 1 prosent

Demokratene

• Hillary Clinton 63 prosent
• Joe Biden 13 prosent
• Andrew Cuomo 4 prosent
• Mark Warner 3 prosent
• Elizabeth Warren 3 prosent
• Martin O’Malley 2 prosent
• Kirsten Gillibrand 1 prosent
• Deval Patrick 1 prosent
• Brian Schweitzer 1 prosent

Les alt om meningsmålingen fra Public Policy Polling her

Les også

• Karl Rove angriper Hillary Clinton
• Velgerne stoler på Hillary
• Ted Cruz for president?

Erna Solberg taler under landsmøte 2013. Foto: Tomas Moss, icu.no

Høyre og Frp går tilbake med totalt 3,7 prosentpoeng, men det er fortsatt et knepent helblått flertall.

Ifølge en ny stortingsmåling gjennomført av Opinion Perduco for Avisenes Nyhetsbyrå har Høyre en tilbakegang på 1,1 prosent og en oppslutning på 31 prosent. Frp går mest tilbake av alle partiene på Stortinget med 2,6 prosentpoeng og har en oppslutning på 16,2 prosent. Det er fortsatt et knepent helblått flertall med 85 stortingsmandater.

– Det er fire måneder igjen til valget, så vi tar ingen ting for gitt, sa nestleder i Høyre Jan Tore Sanner. til ANB.

Ap frem, men ikke nok

Arbeiderpartiet går frem med 1,4 prosentpoeng og har en oppslutning på 28,7 prosent. Denne oppslutningen er ikke i nærheten av hva partiet trenger for å fortsette å styre landet, og den rødgrønne regjeringen ville kun fått 67 stortingsmandater, alikevel er nestlederen i partiet kjempeglad for fremgangen.

– Jeg er kjempeglad for at det er bevegelse på målingen, og for at vi har fremgang. Men fortsatt er vi ikke der vi ønsker å være, sa Helga Pedersen (Ap) til ANB.

Alle partier

- Rødt 0,9 prosent (-0,3)

- SV 4,9 prosent (0,0)

- Ap 28,7 prosent (+1,4)

- Sp 4,8 prosent (-0,1)

- KrF 5,8 prosent (+0,8)

- Venstre 4,9 prosent (+1,2)

- Høyre 31 prosent (-1,1)

- Frp 16,2 prosent (-2,6)

- Andre 2,8 prosent (+0,8, De Grønne 1,7 prosent)

Abonner på Politisk Nyhetsbrev

Få Uka i Politikken, Politiske Talepunkter og bloggen Presidentvalg rett i din innboks ved å klikke her

President Obama blir sammenlignet med Nixon, avlyttingsskandale i IRS og Russland hevder å ha tatt CIA-spion. Ingen god uke for presidenten.

Republikanerne sammenligner Obama med Nixon

Det hvite hus hevder ingen kjennskap til avlyttingen av AP

Justisminister Eric Holder tar avlyttingene på alvor

Russland hevder å ha tatt CIA-spion

Tidligere rådgiver for president George W. Bush og politisk konsulent Karl Rove. Photo: National Constitution Center.

Super PACen American Crossroads, angriper Hillary Clinton i en ny webannonse om angrepene i Benghazi. Fredingen av den tidligere utenriksministeren er over.

Det blir mer og mer tydelig at tiden hvor Hillary Clinton ikke ble angrepet av republikanerne er over. Super PACen til Karl Rove har gjennomført et «pre-emptive strike» mot storfavoritten på demokratisk side. Om det vil ha en betydelig effekt vil tiden vise, men det er foreløpig ingen indikasjoner på dette. En annen viktig faktor er om Hillary Clinton vil svare på kritikken, eller forsøke å ri av stormen, og håpe at velgerne glemmer Benghazi før 2016.

• Les flere politiske nyheter om amerikansk politikk

American Crossroads: Benghazi

Many important events took place over the last month and the established media in the U.S. failed in their coverage of almost all of them.

What do CNN, Mark Sanford and Chris Christie have in common? They all were involved in minor or major media failures in the last month.

Sanford just won a special election in South Carolina yesterday against challenger Elizabeth Colbert Busch by playing voters and media alike. With a mix of dirty politics, tricks, half-truths and disarming charm, the former Governor remained triumphant. This would have never been possible however if the mainstream media would have done their job and asked a simple question: Why should voters trust you again after you took tax payers money to fly to Argentina and fool around outside your marriage?

Some might say this is personal, irrelevant for voters or that the man has apologized and deserves a second chance. What is personal and irrelevant is this week’s “news” that New Jersey Governor Chris Christie had a stomach band surgery, to lose weight and “increase his health”, as he puts it. This does not increase or decrease his political performance and is entirely personal and therefore should not be newsworthy. A Governor betraying the public’s trust and financing his private trips by tax payer money is not a personal matter however. Every person deserves a second chance in life, but maybe not in public office.  American main stream media do not make this distinction however, instead they speculate about the chance a slimmer Christie has in the 2016 race.

During and after the Boston bombings the worst media “slip ups” happened. The New York Post printed a picture of completely innocent men and accused them of being the terrorists. CNN falsely and prematurely announced that one of the bombers was in custody and an Elvis impersonator  was wrongly accused on national television of sending a letter containing Ricin to President Obama.

In a country more divided then ever the job of the “4^th Estate” should be asking tough questions and filtering out truth and facts among the partisan talking points and clichés. Instead half the press is partisan itself and the other half is too busy being the first at everything instead of being the best or most accurate at most things. The people suffering from this are average Americans that rely on accurate information in order to determine their voting choices.

In his new series “Newsroom”, Aaron Sorkin (the creator of West-Wing) shows us a news anchor sick of the business as it is today and turning back to the true principles of journalism: objectivity, facts and truth. If we look at the reality of American journalism today, people should look for a DVD of the series in the science-fiction department.

Hillary Clinton taler til det demokratiske konventet i 2008. Photo: Talk Radio News Service.

Ifølge en ny meningsmåling stoler flere velgere på Hillary Clinton enn republikanerne når det gjelder uttalelser om angrepene i Benghazi. 

Ifølge en ny meningsmåling gjennomført av Public Policy Polling stoler 49 prosent av velgerne på Hillary Clinton og 39 prosent på republikanerne i Representantenes hus. Angripene den siste uken har ikke hatt noen effekt foreløpig. Favorbility Ratingen er den samme som i mars, 52 prosent (positive) mot 44 prosent (negative).

Les også

• Obama om Syria og Nord-Korea
• Ted Cruz for president?
• Politiske Talepunkter: It CAN Be Done